\input{preamble}
\usetikzlibrary{arrows.meta}
\usetikzlibrary{decorations.pathmorphing}
\usepackage{booktabs}
\hypersetup{hidelinks}
\definecolor{varm}{RGB}{216,90,48}
\definecolor{sjikt}{RGB}{225,223,215}
\definecolor{gzblue}{HTML}{0072B2}
\definecolor{gzverm}{HTML}{D55E00}
\definecolor{gzgrey}{HTML}{7F7F7F}
\emnekode{PARTIELLE DIFFERENSIALLIKNINGER - LF}
\emnenavn{}
\begin{document}
\emergencystretch 3em

% Fra TMA4420c/3-lf.tex, oppgave 1
\begin{oppgave}{1}
	Helt banalt, som lovet:
	\begin{align*}
		\dot u = -e^{-t}\sin x
		\hspace{10mm}
		\ddot u = e^{-t}\sin x
		\hspace{10mm}
		\nabla u = e^{-t}\cos x
		\hspace{10mm}
		\Delta u = -e^{-t}\sin x.
	\end{align*}
\end{oppgave}


% Fra TMA4420c/3-lf.tex, oppgave 2
\begin{oppgave}{2}
	Ingen bakterier skal forsvinne,
	så eneste måte antallet bakterier mellom $a$ og $b$ kan endre seg på,
	er at bakterier flyter inn over randen ved $a$ eller ut over randen ved $b$.
	Fluksen teller bakterier per sekund i positiv $x$-retning,
	så
	\begin{align*}
		\frac{d}{dt}\int_a^b \rho(x,t)\; dx =
		J(a,t)-J(b,t) =
		\rho(a,t)v(a,t)-\rho(b,t)v(b,t).
	\end{align*}
	Nå bruker vi analysens fundamentalteorem
	\begin{align*}
		\int_a^b \partial_x f(x)\; dx = f(b)-f(a)
	\end{align*}
	baklengs på høyresiden, og drar tidsderivasjonen under integraltegnet på venstresiden:
	\begin{align*}
		\int_a^b \partial_t\rho(x,t)\; dx =
		-\int_a^b \partial_x \Big( \rho(x,t)v(x,t) \Big)\; dx,
	\end{align*}
	altså
	\begin{align*}
		\int_a^b \partial_t\rho(x,t)+ \partial_x \Big( \rho(x,t)v(x,t) \Big)\; dx =0.
	\end{align*}
	Dette skal gjelde uansett hvilke integrasjonsgrenser $a$ og $b$ vi velger,
	og da må integranden være null overalt:
	hadde den vært positiv i et punkt,
	kunne vi valgt et bitte lite intervall rundt akkurat det punktet
	og fått et positivt integral.
	Følgelig er
	\begin{align*}
		\partial_t\rho(x,t)+\partial_x\Big( \rho(x,t)v(x,t) \Big) = 0.
	\end{align*}
	Trikset i siste steg -
	\say{gjelder det for alle intervaller, gjelder det punktvis} -
	er verdt å huske,
	for det er standardmåten å komme seg fra integralform til differensialform,
	og du får bruk for det siden.
\end{oppgave}


% MERK: ingen løsning til oppgave 3 (transportlikningen fra kontinuitetslikningen) i grunnstoff eller TMA4420c.

% Fra TMA4420c/3-lf.tex, oppgave 3
\begin{oppgave}{4}
	Kontinuitetslikningen sier
	\begin{align*}
		\partial_t \rho + \partial_x J = 0,
	\end{align*}
	og setter vi inn $J=-D\nabla \rho$, får vi
	\begin{align*}
		\partial_t \rho + \partial_x \left( -D\nabla \rho \right) = 0
		\hspace{10mm}\text{altså}\hspace{10mm}
		\dot \rho = D \Delta \rho.
	\end{align*}
	Vi skal komme tilbake til Ficks lov senere i kurset, 
	når vi skal studere stigning i flere romlige koordinater.
\end{oppgave}


% Fra TMA4420c/3-lf.tex, oppgave 4
\begin{oppgave}{5}
	Massen til den lille biten er $\rho h$,
	og akselerasjonen er $\ddot u(x,t)$,
	så Newtons andre lov gir
	\begin{align*}
		\rho h \ddot u(x,t) = T_1 + T_2,
	\end{align*}
	der $T_1$ og $T_2$ er de vertikale komponentene av strengestrekket
	i endene av biten.
	Nå kommer kongruenstrikset fra figuren:
	strekkraften peker langs strengen,
	så trekanten som dekomponerer kraften i horisontal og vertikal del
	er formlik med trekanten som gir stigningen til strengen.
	Siden den horisontale komponenten er $T$ i begge ender,
	er
	\begin{align*}
		T_2 = T\nabla u(x+h,t)
		\hspace{10mm}\text{og}\hspace{10mm}
		T_1 = -T\nabla u(x,t),
	\end{align*}
	med minus på venstre ende fordi strekket der drar mot venstre.
	Innsatt:
	\begin{align*}
		\rho h \ddot u(x,t) = T\left( \nabla u(x+h,t)-\nabla u(x,t) \right).
	\end{align*}
	Deler vi på $Th$ og lar $h \to 0$,
	står det
	\begin{align*}
		\frac{\rho}{T}\ddot u(x,t) =
		\lim_{h\to 0}\frac{\nabla u(x+h,t)-\nabla u(x,t)}{h} = \Delta u(x,t),
	\end{align*}
	altså
	\begin{align*}
		\ddot u = c^2 \Delta u
		\hspace{10mm}
		c = \sqrt{\frac{T}{\rho}}.
	\end{align*}
	Her kan det være lurt å dobbeltsjekke benevningen; 
	$T$ er i newton, altså $\text{kg}\cdot\text{m}/\text{s}^2$,
	og $\rho$ i kg/m, så $T/\rho$ har benevning $\text{m}^2/\text{s}^2$,
	så $c$ blir fart.
	Krumningen bestemmer akselerasjonen, 
	positiv krumning gir akselerasjon oppover og negativ krumning gir akselerasjon nedover.
	Stram og lett streng gir høy bølgefart -
	strammer du strengen går tonen opp,
	og tykke gir dypere toner enn tynne strenger.
\end{oppgave}


% Fra TMA4420c/3-lf.tex, oppgave 5
\begin{oppgave}{6}
	Se på biten av ledningsparet mellom $x$ og $x+h$.
	Den har induktans $Lh$,
	og over en spole er spenningsfallet $Lh\,\partial_t i$,
	så spenningen som kommer ut av biten er
	\begin{align*}
		v(x+h,t) = v(x,t) - Lh\partial_t i(x,t).
	\end{align*}
	Kondensatoren mellom ledningene har kapasitans $Ch$,
	og strømmen som lekker over den er $Ch\,\partial_t v$,
	så strømmen som kommer ut i andre enden er
	\begin{align*}
		i(x+h,t) = i(x,t) - Ch\partial_t v(x,t).
	\end{align*}
	Flytter vi $v(x,t)$ og $i(x,t)$ over på venstresidene,
	deler på $h$ og lar $h\to 0$,
	får vi telegraflikningene
	\begin{align*}
		\partial_x v = -L\partial_t i
		\hspace{20mm}
		\partial_x i = -C\partial_t v.
	\end{align*}
	Dette er to koblede likninger av første orden,
	akkurat som systemene fra første økt,
	og vi dekobler dem på samme måte:
	deriver den første med hensyn på $x$ og den andre med hensyn på $t$,
	\begin{align*}
		\partial_{xx} v = -L\partial_x\partial_t i = -L\partial_t\partial_x i
		= -L\partial_t\left( -C\partial_t v \right) = LC\,\partial_{tt}v,
	\end{align*}
	altså
	\begin{align*}
		\ddot v = c^2 \Delta v
		\hspace{10mm}
		c = \frac{1}{\sqrt{LC}},
	\end{align*}
	og bytter du rollene til de to likningene får du nøyaktig det samme for $i$.
	Spenningen på en transmisjonslinje tilfredsstiller
	nøyaktig samme likning som gitarstrengen.
	Signaler på lange linjer går som bølger med fart $1/\sqrt{LC}$ og 
	disse kan reflekteres i enden av linjen.\footnote{
		\url{https://en.wikipedia.org/wiki/Impedance_matching}
	}
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/4-8-lf.tex, oppgave 3
\begin{oppgave}{7}
    Hvis $v$ er en konstant, 
    sier transportlikningen 
    \begin{align*}
        \dot \rho + v\cdot \nabla \rho = 0
    \end{align*}
    at den totalderiverte til $\rho$ skal være null langs kurver på formen
    \begin{align*}
        x(t) = x_0 + vt,
    \end{align*}
    siden 
    \begin{align*}
        \frac{d}{dt} \rho(x(t),t) = 
        \frac{d}{dt} \rho(x_0 + vt,t) =
        \dot \rho + v\cdot \nabla \rho = 0. 
    \end{align*}
    Karakteristisk kurve betyr noe sånt som \textit{en kurve der du kan klare å finne ut hva løsningen er}, 
    og dette er det enkleste eksemplet. 
\end{oppgave}

\includegraphics[scale=.6]{../figurer/transport-1}


% Fra grunnstoff/4-8-lf.tex, oppgave 4
\begin{oppgave}{8}
    I forrige oppgave viste vi at en eventuell løsning må være konstant på 
    alle kurver på formen 
    \begin{align*}
        x(t) = x_0 + vt,
    \end{align*}
    så med andre ord passer funksjoner på formen 
    \begin{align*}
        \rho(x,t)= h(x-vt)
    \end{align*}
    i likningen så lenge $h$ er deriverbar. 
    Derfor er også
    \begin{align*}
        \rho(x,t)= g(x-vt)
    \end{align*}
    en løsning,  
    og gjett hva, denne tilfredsstiller også initialkravet.
\end{oppgave}

\begin{center}\includegraphics[scale=.37]{../figurer/transport-2}\end{center}


% Fra grunnstoff/4-8-lf.tex, oppgave 5
\begin{oppgave}{9}
    La oss undersøke hvordan løsningen oppfører seg langs de karakteristiske kurvene $x(t)=x_0 + vt$. 
    Vi får
    \begin{align*}
        \frac{d}{dt} \rho(x(t),t) = 
        \dot \rho(x_0 + vt,t) + v\cdot \nabla \rho(x_0 + vt,t) = -\gamma \rho(x_0 + vt,t)
    \end{align*}
    eller 
    \begin{align*}
        \frac{d}{dt} \rho(x(t),t) 
        +\gamma \rho(x_0 + vt,t) =0
    \end{align*}
    om du vil.
    Denne likningen kan vi håndtere 
    ved å gange hele greia med $e^{\gamma t}$ slik:
    \begin{align*}
        e^{\gamma t}\frac{d}{dt} \rho(x(t),t) 
        +e^{\gamma t}\gamma \rho(x_0 + vt,t) = 0
    \end{align*}
    og så skrive
    \begin{align*}
        \frac{d}{dt}\left( e^{\gamma t} \rho(x(t),t)  \right) = 0
    \end{align*}
    slik at 
    \begin{align*}
        \rho(x(t),t)  = c e^{-\gamma t}.
    \end{align*}
    Denne likningen sier at løsningen skal være en konstant ganger $e^{-\gamma t}$ på hver karakteristisk kurve, 
    så om vi setter 
    \begin{align*}
        \rho(x,t) = g(x-vt)e^{-\gamma t}
    \end{align*}
    har vi noe som tilfredsstiller både differensiallikningen og initialkravet. 
\end{oppgave}

    \begin{center}\includegraphics[scale=.34]{../figurer/transport-3}\end{center}


% Fra grunnstoff/4-8-lf.tex, oppgave 6
\begin{oppgave}{10}
    Hvis vi evaluerer løsningen $\rho$ på de karakteristiske kurvene 
    fra forrige oppgave, 
    får vi 
    \begin{align*}
        \frac{d}{dt} \rho(x(t),t) = 
        \frac{d}{dt} \rho(x_0 + vt,t) =
        \dot \rho(x_0 + vt,t) + v\cdot \nabla \rho(x_0 + vt,t) = f(x_0 + vt,t)
    \end{align*}
    og hvis vi integrerer denne likningen fra 0 til $t$, 
    får vi 
    \begin{align*}
        \rho(x(t),t) - \rho(x(0),0)= \int_0^t f(x(s),s)\; ds = \int_0^t f(x_0 + vs,s)\; ds
    \end{align*}
    slik at
    \begin{align*}
        \rho(x,t) = g(x-vt) + \int_0^t f(x_0 + vs,s)\; ds.    
    \end{align*}
    Men $x_0=x-vt$, 
    så vi kan skrive dette enda penere slik:
    \begin{align*}
        \rho(x,t) = g(x-vt) + \int_0^t f(x + v(s-t),s)\; ds
    \end{align*}
\end{oppgave}

    \begin{center}\includegraphics[scale=.34]{../figurer/transport-4}\end{center}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 5
\begin{oppgave}{11}    
	Den partiellderiverte med hensyn på $x$ er 
	\begin{align*}
		\frac{\partial u }{\partial x} =& \lim_{h\to 0}\frac{u(x+h,t)-u(x,t)}{h}\\[2mm]
		=&\lim_{h\to 0}\frac{z(t)y(x+h)-z(t)y(x)}{h}\\[2mm]
		=&z(t)\lim_{h\to 0}\frac{y(x+h)-y(x)}{h} = z(t)y'(x).
	\end{align*}
	Beregningen for $\frac{\partial u }{\partial t}$ er lik.   
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 6
\begin{oppgave}{12}
	Vi setter $u(x,t)=z(t)y(x)$ inn i varmelikningen og får 
	\begin{align*}
		\dot z(t) y(x) = \alpha z(t)y''(x).
	\end{align*}
	Hvis vi nå deler ut $\alpha z(t)y(x)$, 
	får vi
	\begin{align*}
		\frac{\dot z(t)}{\alpha z(t)} = 
		\frac{y''(x)}{y(x)} 
	\end{align*} 
	og den eneste muligheten er at begge sidene av denne likningen er konstante, 
	siden de er avhengige av hver sin variabel:
	\begin{align*}
		\frac{\dot z(t)}{\alpha z(t)} = 
		\frac{y''(x)}{y(x)} = k
	\end{align*} 
	Dette gir 
	\begin{align*}
		y''(x)-ky(x)=0,
	\end{align*}
	og dersom vi skal ha $u(0,t)=u(\pi,t)=0$, 
	må vi ha $y(0)=y(\pi)=0$. 
	(Å sette $z=0$ for alle $t$ er åpenbart en dårlig ide, 
	siden vi da får $u=0$ for alle $x$ og $t$.)
	Gjør du det samme med bølgelikningen, 
	får du den samme konklusjonen. 
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 7
\begin{oppgave}{13}
	Dersom $k=0$, 
	får vi $y(x)=ax+b$ der $a$ og $b$ er konstanter, 
	og dersom $y(0)=y(\pi)=0$, 
	får vi $a=b=0$. 
	Dette er en gyldig løsning av randverdiproblemet, 
	men vi får jo $u=0$ for alle $x$ og $t$, 
	som ikke er særlig spennende, 
	og dessuten ikke tilfredsstiller initialkravene. 
	Dersom $k>0$, 
	får vi 
	\begin{align*}
		y(x) = ae^{\sqrt{k}x}+
		be^{-\sqrt{k}x},
	\end{align*}
	som gir likningssettet 
	\begin{align*}
		0=&y(0)=a + b\\[2mm]
		0=&y(\pi)=ae^{\sqrt{k}\pi} + be^{-\sqrt{k}\pi}.
	\end{align*}
	Determinanten til dette systemet er $-2\sinh{\sqrt{k}\pi} \neq 0$, 
	så systemet har den entydige løsningen $a=b=0$ dersom $k>0$. 
	Vi støter altså på samme problem.
	Dersom $k<0$, 
	får vi
	\begin{align*}
		y(x)= a \cos \left( \sqrt{-k}x \right)
		+ b \sin \left( \sqrt{-k}x \right)
	\end{align*} 
	og nå er det håp. 
	Kriteriet $y(0)=0$ gir $a=0$, 
	mens $y(\pi)=0$ kan tilfredsstilles ved å sette $\sqrt{-k} = n$,
	der $n \in \mathbb N$.
	Vi får følgelig $k = -n^2$, 
	slik at vi får en haug med løsninger på formen
	\begin{align*}
		y_n(x) = \sin (nx).
	\end{align*}
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 8
\begin{oppgave}{14}
	Siden $k=-n^2$,
	får vi 
	\begin{align*}
		\dot z(t) + \alpha n^2 z(t) = 0,
	\end{align*}
	som har løsning 
  	\[
   		z_n(t) = e^{-\alpha n^2t},
  	\]
	slik at 
  	\[
   		u_n(x,t) = z_n(t)y_n(x) = b_n e^{-\alpha n^2t}\sin(nx).
  	\]
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 9
\begin{oppgave}{15}
	Samme her, 
	vi får 
	\begin{align*}
		\ddot z(t) + c^2n^2 z(t) = 0, 
	\end{align*}
	som har løsninger
  	\[
  		z_n(t) = a_n \cos(cnt)  + b_n \sin(cnt) 
  	\]
  	slik at
  	\[
  		u_n(x,t) = \left( a_n \cos(cnt)  + b_n \sin(cnt)\right) \sin(nx).
  	\]
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 10
\begin{oppgave}{16}
	Setter vi inn $u_n(x,t) = z_n(t)y_n(x) = b_n e^{-\alpha n^2t}\sin(nx)$ i initialkravet $u(x,0) = f(x)$, 
	får vi 
  	\[
   		f(x) = b_n \sin(nx).
  	\]
	Dette går åpenbart ikke med mindre $f$ er en skalarmultippel av $\sin(nx)$. 
	Joseph Fourier mente at dersom du prøver å legge sammen alle overtonene slik:
	\begin{align*}
		u(x,t) = \sum_{n=1}^\infty u_n(x,t) = \sum_{n=1}^\infty  b_n e^{-\alpha n^2t}\sin(nx)	
	\end{align*}
	kan du klare å få til 
	\begin{align*}
		f(x)= u(x,0) = \sum_{n=1}^\infty u_n(x,0) = \sum_{n=1}^\infty  b_n \sin(nx)	
	\end{align*}
	nesten uansett hva $f$ er, 
	og han hadde faktisk rett. 
	En uendelig sum av sinuser kan du få til å bli nesten hva som helst, 
	selv den infernalske og stygge lyden av en klarinett. 
\end{oppgave}


% MERK: oppgave 17 (dobbeltsjekk av utledningen) har ingen løsning i grunnstoff/2-8-lf.tex.

% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 2
\begin{oppgave}{18}
    Litt triksing med trigonometriske funksjoner gir oss
    \begin{align*}
        \int_{0}^{\pi} \sin(mx)\sin(nx)\; dx &= 
        \frac{1}{2}\int_{0}^{\pi} \cos((m-n)x)-\cos((m+n)x)\; dx \\[2mm]
        &= 
        \begin{cases}
            \pi/2 & m=n \\
            0 & m\neq n \\
        \end{cases}        
    \end{align*}
    siden både $\cos((m-n)x)$ og $\cos((m+n)x)$ er like mye over $x$-aksen som under på $[0,\pi]$. 
    Unntaket er når $m=n$, 
    for da blir $\cos((m-n)x)=1$.
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 3
\begin{oppgave}{19}
    Vi ganger
    med $\sin(mx)$ og integrerer og får
    \[
        \int_0^\pi\sin(mx)\sum_{n=1}^{N} b_n \sin(nx) \; dx = \int_0^\pi f(x)\sin(mx) \; dx.
    \]
    Hvis vi flytter $\sin(mx)$ og bruker ortogonaliteten, 
    får vi 
    \[
        \int_0^\pi f(x)\sin(mx) \; dx = \sum_{n=1}^{N} \int_0^\pi b_n \sin(mx)\sin(nx) \; dx = \frac{\pi b_m}{2}
    \]
    slik at 
    \[
        \frac{2}{\pi}\int_0^\pi f(x)\sin(nx) \; dx =b_n.
    \]
    Det er nå vanlig å bli forvirret av at jeg bytta fra $m$ til $n$. 
    Men dette er en dummy variable, 
    det spiller ingen rolle hva den heter. 
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 4
\begin{oppgave}{20}
    Vi får bare brette opp ermene: 
        \begin{align*}
           \int_{0}^{\pi} x\left( \pi - x \right) \sin(nx)\; dx =& 
           \frac{1}{n}\left( - x\left( \pi - x \right) \cos(nx)\biggr \rvert_0^\pi +  
           \int_{0}^{\pi} \left( \pi - 2x \right) \cos(nx)\; dx  \right)\\[2mm]
           =&\frac{1}{n}\int_{0}^{\pi} \left( \pi - 2x \right) \cos(nx)\; dx  \\[2mm]
           =&\frac{1}{n^2}\left( \left( \pi - 2x \right) \sin(nx) \biggr \rvert_0^\pi + 
           2\int_{0}^{\pi} \sin(nx)\; dx \right) \\[2mm]
           =&-\frac{2}{n^3}\cos(nx) \biggr \rvert_0^\pi\\[2mm]
           =&\frac{2}{n^3}\left( 1-\cos(n\pi) \right) =
           \begin{cases}
                0 & \text{jevne}\; n \\
                \frac{4}{n^3} & \text{odde}\; n 
           \end{cases}
        \end{align*}
        Her er signalet og de to første leddene i rekken:\\
\begin{center}\includegraphics[scale=.8]{../figurer/xpiminusx}\end{center}
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 5
\begin{oppgave}{21}
    %
    Varmeledningsproblemet er 
    \[
        \dot u(x,t) =  \alpha \Delta u(x,t)
        \hspace{15mm} u(0,t)=u(\pi,t)=0
        \hspace{15mm}
        u(x,0)=
        x\left( \pi - x  \right)
    \]
    og vi vet at funksjonene 
    \begin{align*}
        u_n(x,t) = b_n e^{-\alpha n^2t}\sin(nx)
    \end{align*}
    alle tilfredsstiller varmelikningen og randkravene. 
    Nå sier altså Joseph Fourier at atmosfæren vil fungere som et drivhus og at 
    \begin{align*}
        u(x,t) = \sum_{n=1}^{\infty}b_n e^{-\alpha n^2t}\sin(nx)
    \end{align*}
    tilfredsstiller 
    \begin{align*}
        u(x,0)=
        x\left( \pi - x  \right)
    \end{align*}
    dersom vi setter 
    \begin{align*}
    b_n = 
    \begin{cases}
        0 & \text{jevne}\; n \\
        \frac{8}{\pi n^3} & \text{odde}\; n 
   \end{cases}
    \end{align*}
    slik at 
    \begin{align*}
        u(x,t) = \sum_{n=1}^{\infty} \frac{8}{\pi (2n-1)^3} e^{-\alpha (2n-1)^2t}\sin((2n-1)x).
    \end{align*}
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 6
\begin{oppgave}{22}
    I denne modellen er varmeflyten proporsjonal med temperaturgradienten, 
    så om man krever at temperaturgradienten er null i endepunktene, 
    stenger man av varmeflyten der. 
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 7
\begin{oppgave}{23}
    Vi gjentar suksessen fra forrige økt, 
    og setter $u(x,t)=z(t)y(x)$ inn i varmelikningen og får 
	\begin{align*}
		\dot z(t) y(x) = \alpha z(t)y''(x).
	\end{align*}
	slik at 
    \begin{align*}
		\frac{\dot z(t)}{\alpha z(t)} = 
		\frac{y''(x)}{y(x)} = k
	\end{align*} 
	og
    \begin{align*}
		y''(x)-ky(x)=0,
	\end{align*}
	der $k$ er en konstant.
	Dersom vi skal ha $\nabla u(0,t)=\nabla u(\pi,t)=0$, 
	må vi ha $y'(0)=y'(\pi)=0$. 
	Dersom $k=0$, 
	får vi $y(x)=ax+b$ der $a$ og $b$ er konstanter, 
	og dersom $y'(0)=y'(\pi)=0$, 
	får vi $a=0$, 
    mens $b$ kan være hva som helst. 
	Dersom $k>0$, 
	får vi 
	\begin{align*}
		y(x) = ae^{\sqrt{k}x}+
		be^{-\sqrt{k}x},
	\end{align*}
	som gir likningssettet 
	\begin{align*}
		0=&y'(0)=a - b\\[2mm]
		0=&y'(\pi)=ae^{\sqrt{k}\pi} - be^{-\sqrt{k}\pi}.
	\end{align*}
	Determinanten til dette systemet er $2\sinh{\sqrt{k}\pi} \neq 0$, 
	så systemet har den entydige løsningen $a=b=0$ dersom $k>0$. 
	Dersom $k<0$, 
	får vi
	\begin{align*}
		y(x)= a \cos \left( \sqrt{-k}x \right)
		+ b \sin \left( \sqrt{-k}x \right)
	\end{align*} 
	og nå er det håp. 
	Kriteriet $y'(0)=0$ gir $b\sqrt{-k}=0$, 
	mens $y'(\pi)=0$ kan tilfredsstilles ved å sette $\sqrt{-k} = n$,
	der $n \in \mathbb Z$.
	Vi får følgelig $k = -n^2$, 
	slik at vi får en haug med løsninger på formen
	\begin{align*}
		y_n(x) = a_n\cos (nx).
	\end{align*}
    Merk at forskjellen fra Dirichletproblemet er at $n=0$ også må med. 
	Men det er fortsatt ikke vits i å ha med negative verdier av $n$. 
    Når vi løser 
    \begin{align*}
        \dot z + \alpha n^2 z = 0
    \end{align*}
    får vi også konstante $z$ som en mulighet, 
    men konstant $u$ er allerede tatt med i regnskapet, 
    så konklusjonen er at 
    \[
        u_n(x,t) = a_n e^{-\alpha n^2 t}\cos (nx)
    \]
    alle er gyldige løsninger, 
    også for $n=0$.
    Initialkravet gir 
    \[
    f(x)=u(x,0) = \frac{1}{2}a_0 + \sum_{n=1}^{\infty} a_n \cos (nx)
    \]
    slik at 
    \[
    a_n = \frac{2}{\pi} \int_{0}^\pi f(x) \cos (nx) \; dx. 
    \]
    Formelen for $a_n$ gir også riktig verdi for $a_0$, 
    dette er grunnen til faktoren $1/2$ foran $a_0$ i uttrykket for $u$.
\end{oppgave}


% MERK: oppgave 24: grunnstoff/2-8-lf.tex (oppgave 8 der) gjentar bare oppgaveteksten, så det finnes ingen løsning å hente.

% Fra grunnstoff/2-8-lf.tex, oppgave 9-10
\begin{oppgave}{25-26}
    Disse er så og si helt like som 23 over.
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 1 under UKENS NØTTER
\begin{oppgave}{27}
    Vi partiellderiverer med hensyn på $x$ to ganger, 
    og får 
    \begin{align*}
        \frac{\partial^2 u}{\partial x^2} = 
        \phi''(x+ct) + \psi''(x-ct)
    \end{align*}
    og 
    \begin{align*}
        \frac{\partial^2 u}{\partial t^2} = 
        c^2\phi''(x+ct) + c^2\psi''(x-ct).
    \end{align*}
    Denne passer helt klart i bølgelikningen. 
	Tolkningen er at vi har to vandrende bølger, 
	der $\psi$ beveger seg mot høyre og $\phi$ mot venstre.
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-7-lf.tex, oppgave 2 under UKENS NØTTER
\begin{oppgave}{28}
    Vi vet at 
    \begin{align}
        u(x,t) = \phi(x+ct) + \psi(x-ct)
    \end{align}
    passer i bølgelikningen.    
    Dersom man bruker
    \[
    u(x,0)=f(x) 
    \]
    får man 
    \[
    \phi(x) + \psi(x)=f(x) 
    \]
    og dersom man bruker
    \[
    \dot u(x,0)=g(x),
    \]
    får man 
    \[
    c\phi'(x) - c\psi'(x)=g(x),
    \]
    eller 
    \[
    \phi(x) - \psi(x)=\frac{1}{c}\int_0^x g(s)\; ds + \phi(0) - \psi(0).
    \]
    Vi har nå et lineært $2 \times 2$-likningssystem for $\phi$ og $\psi$.
    Legger vi likningene sammen, 
    får vi
    \begin{align*}
    2\phi(x)=f(x)+\frac{1}{c}\int_0^x g(s)\; ds + \phi(0) - \psi(0)
    \end{align*}
    og trekker vi dem fra hverandre, 
    får vi
    \begin{align*}
    2\psi(x)=f(x)-\frac{1}{c}\int_0^x g(s)\; ds - \phi(0) + \psi(0)
    \end{align*}
    Vi setter nå alt sammen igjen:
    \begin{align*}
    u(x,t)=&\phi(x+ct)+\psi(x-ct) \\
    =&\frac{1}{2}\left(f(x+ct)+f(x-ct)\right)
    +\frac{1}{2c}\left(\int_0^{x+ct} g(s)\; ds -\int_0^{x-ct} g(s)\; ds\right) \\[3pt]
    =&\frac{1}{2}\left(f(x+ct)+f(x-ct)\right)+\frac{1}{2c}\int^{x+ct}_{x-ct} g(s)\; ds
    \end{align*}
\end{oppgave}


% MERK: ingen løsning til oppgave 29 i grunnstoff/2-12-lf.tex. TMA4420c/13-lf.tex (oppgave 32 der) har en, men den viser til «oppgave 6 i økt 3».

% Fra grunnstoff/2-12-lf.tex, oppgave 2
\begin{oppgave}{30}
  $V$ er et energipotensiale, 
  og både 
  \[
    i\hbar\frac{\dot f(t)}{f(t)}
    \hspace{1.2cm} \text{og} \hspace{1.2cm}
    -\frac{\hbar^2}{2m}\frac{\psi''(x)}{\psi(x)} + V(x)
  \]
  har benevning joule, 
  så separasjonskonstanten er energi, 
  derav $E$. 
  Kvantefysikkfolk er stort 
  sett opptatt av å finne $E$ i forskjellige situasjoner. 
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-12-lf.tex, oppgave 3
\begin{oppgave}{31}
  Siden den ene siden av likningen kun avhenger av $t$ og 
  den andre kun av $x$,
  må $E$ være konstant.
  Likningen
  \[
    i\hbar\frac{\dot f(t)}{f(t)} = E
  \]
  gir 
  \[
    i\hbar\dot f(t) = Ef(t)
  \]
  som løses av 
  \[
    f(t)=e^{-Eit/\hbar}.
  \]
  Resten av likningen 
  \[
    -\frac{\hbar^2}{2m}\frac{\psi''(x)}{\psi(x)} + V(x) = E
  \]
    gir  den tidsuavhengige schrödingerlikningen
  \[
    \left(-\frac{\hbar^2}{2m}\frac{\partial^2 }{\partial x^2} +V(x)\right)
    \psi=E\psi.
  \]
\end{oppgave}


% Fra grunnstoff/2-12-lf.tex, oppgave 4
\begin{oppgave}{32}
  Greit, så vi må løse likningen 
  \[
    \frac{\hbar^2}{2m}\psi'' + E\psi = 0.
  \]
  At $E>0$ følger av randkravene og kravet om at
  $|\Psi|^2$ skal være en sannsynlighetstetthet.
  Dersom $E=0$ får vi 
  \[
    \psi(x)= ax+b
  \]
  og dersom denne rette linjen skal tilfredsstille $\psi(0) = \psi(\pi) = 0$,
  må $a=b=0$,
  men da blir arealet under 
  $|\Psi|^2$ null, 
  og det kan vi ikke ha noe av. 
  Dersom $E<0$, 
  får vi 
  \[
    \psi(x)= 
    ae^{\sqrt{-2Em}x/\hbar}+
    be^{-\sqrt{-2Em}x/\hbar}.
  \]
  Skal dette tilfredsstille $\psi(0)=0$, 
  må $a=-b$, 
  og skal vi ha $\psi(\pi) = 0$,
  får vi 
  \[
    0= 
    a\left( e^{\sqrt{-2Em}\pi/\hbar}-e^{-\sqrt{-2Em}\pi/\hbar} \right) = 2a\sinh \left( \sqrt{-2Em}\pi/\hbar \right)
  \]
  Sinushyperbolicusfunksjonen er som kjent ikke null for positive argumenter, 
  så da må $a=0$, 
  og slik får vi også nå ingen sannsynlighetstetthet. 
  Altså må $E>0$, 
  og vi får 
  \[
    \psi(x)= 
    a\sin \left( \sqrt{2Em}x/\hbar \right)
    +b\cos  \left( \sqrt{2Em}x/\hbar \right)
  \]
  Hvis vi nå bruker $\psi(0) = 0$, 
  får vi $b=0$,
  mens  $\psi(\pi) = 0$ gir 
  \[
    0= 
    a\sin \left( \sqrt{2Em}\pi/\hbar \right).
  \]
  Dette klarer vi fint på andre måter enn $a=0$;
  vi kan nemlig sette
  $\sqrt{2Em}\pi/\hbar$ til å være en heltallsmultippel av $\pi$,
  som gir
  \begin{align*}
    E_n = \frac{\hbar^2n^2}{2m}
  \end{align*}
  der $n$ er ovennevnte heltall.
  Dette er de berømte kvantiserte energinivåene, 
  og alt i alt har vi nå en uendelig familie av løsninger på formen 
  \[
    \Psi_n(x,t)=a_ne^{-E_nit/\hbar}\sin nx
    =
    a_ne^{-i\frac{\hbar}{2m}n^2t}\sin nx.
  \]
  Det som gjenstår er nå å sette $a_n$ slik at $|\Psi|^2$ blir
  en sannsynlighetstetthet. 
  Vi beregner
  \begin{align*}
  1 =& \int_0^\pi \left|\Psi(x,t)\right|^2\; dx \\
  =&
   \;\int_0^\pi \left|a_ne^{-E_nit/\hbar}\sin nx \right|^2\; dx \\
  =&
   \;|a_n|^2 \int_0^\pi \sin^2 nx\; dx \\
  =&
   \;|a_n|^2 \int_0^\pi \frac{1-\cos{2nx}}{2} \; dx = 
   \frac{\pi}{2}
   |a_n|^2 
  \end{align*}
  som gir 
  \begin{align*}
    a_n = \sqrt{\frac{2}{\pi}}e^{i\theta}
  \end{align*}
  der $\theta$ er en ukjent kompleks faseforskyvning. 
  Denne ser det ut til at kvantefysikkfolk ikke bryr seg så mye om,
  så vi setter $\theta = 0$, 
  og får 
  \begin{align*}
    a_n = \sqrt{\frac{2}{\pi}}
  \end{align*}
  som gir
  \[
    \Psi_n(x,t)=\sqrt{\frac{2}{\pi}}e^{-E_nit/\hbar}\sin nx
    =
    \sqrt{\frac{2}{\pi}}e^{-i\frac{\hbar}{2m}n^2t}\sin nx 
  \]
  Nå er det på sin plass å observere at dette er det samme vi får ved å løse varmelikningen 
  \begin{align*}
    \dot u = \alpha u''
  \end{align*}
  med $\alpha = \frac{i\hbar}{2m}$ og så normalisere istedet for å bruke initialkrav. 
\end{oppgave}


% MERK: ingen løsninger til oppgave 33-38 (numerikkdelen) funnet i grunnstoff eller TMA4420c.


\end{document}
